Under overflata..

13.11.2013 // kl.20:05 // Tanker // 3 kommentarer

 

Tenkte å skrive litt om hvor slitsomt det er for meg,.. å være arbeidsledig, uten utdanning.

Som dere kanskje vet, så går jeg nesten helt arbeidsledig. Jeg bor sammen med min eks, mens jeg venter på svar fra forskjellige jobber. Har nettopp vært på fysiske tester for fengselshøgskolen, hvor jeg ikke besto løpinga. Styrketestene gikk bare fint uten problem, men har litt for dårlig kondis. For ca. et halvt år siden var jeg på samme greiene for politihøgskolen, hvor jeg ikke besto svømming.. Noe jeg forsåvidt hadde sett for meg kom til å skje. Mest fordi at jeg søkte 2 dager før fristen var ute, dermed veldig kort tid å øve inn div. øvelser på, men og mye pga. at jeg aldri har vært noe flink til å svømme. Så det var jeg så og si klar over kom til å skje.

Dere skjønner ca. hvilken retning innenfor arbeid jeg ønsker. Jeg vil gjerne gjøre noe hvor det skjer noe nytt hver dag. Jeg vil ikke 100% vite hva jeg går til hver dag da jeg går på jobb. Er rett og slett ute etter nye opplevelser. Noe jeg tror skjer i de yrkene jeg hadde lyst å utdanne meg innenfor. Jeg har fortsatt lysta til å utdanne meg innefor det, men jeg vil egentlig være ferdig utdanna NÅ. Skal jeg da sitte og vente i ett helt år for å søke på nytt, og så ikke 100% komme inn da heller. I tillegg må en jo ut med en formue på begge utdanningen til reise, legeærklering osv.. Noe jeg ikke heller vil betale år på år.

Men når det er sagt. Jeg er pisslei av å sitte hjemme. Jeg er pisslei av å søke jobber. Og jeg er pisslei av å føle at ingenting går min vei. Jeg tar megselv i å angre av og til på at jeg ikke tok en yrkesretta utdanning, slik at jeg hadde visst den dag i dag hva jeg skal jobbe med.. Om ikke for resten av livet, men iværtfall nå.
Helt siden jeg flytta fra Oslo til Lillehammer sommeren 2012, har jeg nesten ikke hatt noe å gjøre. Jeg starta å arbeide på Egon, Gjøvik i Januar 2013. Å jobbe som servitør var forsåvidt en helt OK jobb. Møtte mange trivelige kunder hver dag, og hadde himmelske kollegaer. Kom desverre ikke helt godt overens med måten restaurangen ble styrt. Heller ikke arbeidsavtalen. For å få inn nok penger i den bedriften, måtte en gå på NAV for å søke penger i tillegg.
Så da etter å ha gått ett halvt år uten jobb, skammet jeg meg nesten litt for å si neitakk til Egon, og sluttet der. Men jeg kan ikke gå å bli mer og mer deprimert over en arbeidsplass, når jeg vet jeg igrunn kan finne noe bedre der ute.. Hvor jeg slipper å gå til NAV hver jævla måned.

Akkurat i det jeg var ferdig med oppsigelsestida mi på Egon, så dro jeg til intervju hos min nåværende arbeidsgiver. Vet ikke helt om det kan kalles intervju en gang, for det var så avslappende. Drakk rett og slett kaffe og prata mye skit! :-) Slik mener jeg alle skal ha intervjuene sine.
Så da etter en stund starta jeg opp som ordensvakt her på Gjøvik. Jobben var bare deltid, men bedre avtale enn i restaurant uansett. Det beste med å starte i denne bedriften er menneskene. Jeg har kjempekoselige arbeidskolleger nå og, som faktisk drar med meg ut på byen i helgene. Noe jeg har venta på skulle skje siden jeg flytta til Lillehammer. Jeg får desverre ikke nok timer innenfor dette yrket akkurat her på Gjøvik, så jeg har søkt meg til lignende jobber i Oslo. Bare at der er det 100%, og en annen type vekter.

Det jeg i bunn og grunn skulle frem til med dette innlegget var:

Etter å ha gått arbeidsledig, og fra drittjobb til litt bedre jobb. Fra søking på diverse utdanninger (som jeg aldri får), er jeg drittlei av livet mitt.. Spesielt som det er nå. Jeg har følt meg deppa i noen måneder nå, for jeg aldri oppnår vilja mi. Jeg søker og søker her og der, men.. Det går bare ikke!
De gangene jeg har vært ekstra deprimert om kveldene har jeg kommet frem til det at det er ikke bruk for meg her i verden.. Eller som det og kalles.. Jeg føler meg til overs.

Jeg har kommet frem til at vekter er en stilling jeg trives i. Det er noe jeg kunne ha jobba med dag ut og inn. Men jeg må ha såpass at jeg kan forsørge meg selv.

Det som gjør meg enda mer stressa med dette er, alle andre er kommet så mye lengre enn det jeg har. Jeg sitter fortsatt etter videregående med studiegjeld og ingen fullferdig utdanning som har fått meg i jobb. Jeg sitter her og går på NAV en gang i mnd. hvor jeg får utbetalt 8000,-, hvor ca. halvparten går til husleie og strøm. Resten går til regninger.

Det er kommet til den delen av at, hvis jeg ikke får de 100% stillingene i Oslo, så må jeg flytte tilbake til Nordland.. Noe jeg virkelig ikke vil. Men mamma er lei av å trøste meg over telefon, for at ingenting går min vei.

Sorry for ett langt syteinnlegg. Men jeg vil bare at folk skal vite hvordan jeg egentlig har det. Alt er ikke helt på topp, slik som jeg skulle ønska. Men jeg prøver å se frem. Er og en av grunnene til at jeg er glad jeg skal i militæret i Mars. For da har jeg iværtfall det å se frem til.

Hver gang noe dytter meg under vann, kommer jeg meg alltid opp igjen. Uansett hvor deprimert enn er, så er det bare å ha noe å se frem til..

Det viktigste i mitt liv er å ha noe å glede seg til..

 




 

13.11.2013 kl.20:05 // Tanker // // 3 kommentarer // // Permalenke // Tips en venn

3 kommentarer

maiken skoglund

13.11.2013 kl.20:32

Du e flenk ida. Da bi å rætt c opp ættekvært. Men du ska bærre kom heim. Før vi savna d no. Søte ida mi♥♡

xfrostbite

13.11.2013 kl.21:14

maiken skoglund: Takk søte du Maiken! <3 Vi får se.. :) Forhåpentligvis får e jobb i Oslo, vess ikke så blir da heim te mor og dokker søtingan der. :) <3

Ingrid Snoen

14.11.2013 kl.00:33

Halla Ida! Husker du meg? Ingrid fra videregående som bytta linje. Jeg husker hvertfall deg! Og herregud så morsomt vi hadde det! Husker du når du prøvde på den rosa store boblejakka som mammaen din hadde kjøpt? Morro! Og vår bytur som feila totalt fordi noen (ayla i think) ikke hadde med seg leg, og likevel storkoset vi oss. Ikke glem den Ida´ en jeg husker, for hun var jævlig kul!

Skriv en ny kommentar

hits