Noen ord fra ei høygravid ei

20.09.2015 // kl.00:59 // Hverdag // 1 kommentar

Det røsker, rister og slites i denne kroppen jeg har hatt i snart 23 år. Denne kroppen består merkelig nok av to hele kropper. Den andre kroppen er vel og merke pitteliten i forhold til min egen kropp, men den klarer å lage jordskjelv for meg et par ganger daglig.

Jeg har aldri vært gravid før. I en alder av 22, merker jeg det tungt nok å gå gravid i denne tredje fasen av graviditeten. De siste dagene har det slitt så mye på selve magen min, og huden at jeg ikke helt har skjønt hva som har foregått. Ikke har jeg lest eller hørt om noen som har slitt med smerter pågrunn av sliting i huden i mageområdet, men det er visst en faktor det og. Jeg synes en hel del synd i meg selv, og hvor sliten jeg er.. Men tenk da og på den stakkars mannen min som må holde ut med meg. Ja, han tenker sikkert ikke så mye over det, men jeg føler jeg klager litt vel mye om dagen. Mest på grunn av en tung kropp, tunge trapper og generelt at det føles ut som en elefant som sitter på brystkassa mi. Men så tenker jeg litt trøstende for meg selv, vi overlever jo mannfolka da de er forkjøla og mannesyk, så da må de klare oss gravide gjennom disse månedene vi gror denne kroppen inni vår egen. :)

Det blir kanskje mye syting fra oss gravide. Jeg har igrunn ikke følt jeg har klagd så mye før, som akkurat nå. I tillegg ble jeg nødt å starte på jerntabletter her om dagen, pågrunn av mangel på blodprøvene mine. Dette er noe som er høyest uønsket, da tilstanden i magen ikke blir helt som ønsket av det. De fleste skjønner nok hva jeg prater om. Men her skal en gjøre det beste for seg selv og det lille knøttet.


1 Måned igjen til termin, på dette bildet.
Har kun dette dårlige mobilbildet, dessverre.

Men, skal vi gå fra klaging til det som er det helt fantastiske med det hele: Jeg har snart gått 9 måneder med en liten voksende prins inni meg. Mens jeg nå sitter å skriver merker jeg han ligger å rister, ber meg om å røre på liket igjen, slik at han får vugga seg litt. Men neida, idag så er det avslapping på høyt nivå. Kroppen er lat og sliten, og skolen starter på mandag, da får han vugga seg nok i alle trappene på den nye høgskolen i Kongsberg, Krona.
Denne helga har jeg brukt på å male den lilles soverom. Han blir nok ikke å sove der inne den første tida uansett, men det er så deilig å få gjort noe kreativt. Dette er jo et av de få rommene en kan slå seg skikkelig løs på, da barn elsker alt mulig rart av mønster og fasonger. Så jeg har slått litt på stortromma, og dette skal bli bra. Jeg kan dessverre ikke avsløre noe, før det er 100% ferdig. Det endelige resultatet skal bli så fint.

Nå trenger denne tunge kroppen litt tidlig søvn (for en lørdag å være), så jeg får legge meg ned å sove litt. Blir spennende å se alle de utfordringene vi har fremfor oss. Både med skole, baby og hus. Alt blir vel snudd på hodet, men jeg gruer meg alldeles ikke. Uten utfordringer har vi jo ingenting å leve for.

God natt til dere alle! :)

 

20.09.2015 kl.00:59 // Hverdag // 1 kommentar // Permalenke // Tips en venn

Én kommentar

20.09.2015 kl.23:06

Hadde mye smerter når huden strakk seg, var helt nummen :p veldig merkelig! Når har jeg ei på 5 uker! Du har mye fint å se frem til! :)

Skriv en ny kommentar

hits