november 2013

Takk for støtta!

Jeg vil bare takke alle venner, bekjente og familie for støtta.

Uansett hvor nede en føler seg, så har en alltid folk i ryggen som  backer en opp. Etter jeg skrev det siste innlegget igår, har jeg fått så utrolig mye støtte. Ble nesten helt overvelda over hvor mange som bryr seg, og hvor mange som har det på samme måte som meg. Folk jeg nesten ikke kjenner tok kontakt med meg og sa de hadde det på samme måte som meg. Å gå å være deprimert på grunn av ufrivillig arbeidsledighet, er tydeligvis en ganske vanlig ting.

Men jeg vil som sagt takke kjente og ukjente for at de legger inn ett par ekstra ord som støtter en såpass, når en føler seg nede. Folk er himmelske!

Kan foresten med stor glede si at det firmaet jeg har vært på 1. gangsintervju med, ringte idag. De vil ha meg inn til 2. gangs intervju på mandag! :-)
Så har enda en gang noe å se frem til. Kanskje det blir Oslo på meg! :-) Det håper jeg!!

Humøret er iværtfall bedre idag. Så alle sammen! TAKK!

Cheers!




Under overflata..

 

Tenkte å skrive litt om hvor slitsomt det er for meg,.. å være arbeidsledig, uten utdanning.

Som dere kanskje vet, så går jeg nesten helt arbeidsledig. Jeg bor sammen med min eks, mens jeg venter på svar fra forskjellige jobber. Har nettopp vært på fysiske tester for fengselshøgskolen, hvor jeg ikke besto løpinga. Styrketestene gikk bare fint uten problem, men har litt for dårlig kondis. For ca. et halvt år siden var jeg på samme greiene for politihøgskolen, hvor jeg ikke besto svømming.. Noe jeg forsåvidt hadde sett for meg kom til å skje. Mest fordi at jeg søkte 2 dager før fristen var ute, dermed veldig kort tid å øve inn div. øvelser på, men og mye pga. at jeg aldri har vært noe flink til å svømme. Så det var jeg så og si klar over kom til å skje.

Dere skjønner ca. hvilken retning innenfor arbeid jeg ønsker. Jeg vil gjerne gjøre noe hvor det skjer noe nytt hver dag. Jeg vil ikke 100% vite hva jeg går til hver dag da jeg går på jobb. Er rett og slett ute etter nye opplevelser. Noe jeg tror skjer i de yrkene jeg hadde lyst å utdanne meg innenfor. Jeg har fortsatt lysta til å utdanne meg innefor det, men jeg vil egentlig være ferdig utdanna NÅ. Skal jeg da sitte og vente i ett helt år for å søke på nytt, og så ikke 100% komme inn da heller. I tillegg må en jo ut med en formue på begge utdanningen til reise, legeærklering osv.. Noe jeg ikke heller vil betale år på år.

Men når det er sagt. Jeg er pisslei av å sitte hjemme. Jeg er pisslei av å søke jobber. Og jeg er pisslei av å føle at ingenting går min vei. Jeg tar megselv i å angre av og til på at jeg ikke tok en yrkesretta utdanning, slik at jeg hadde visst den dag i dag hva jeg skal jobbe med.. Om ikke for resten av livet, men iværtfall nå.
Helt siden jeg flytta fra Oslo til Lillehammer sommeren 2012, har jeg nesten ikke hatt noe å gjøre. Jeg starta å arbeide på Egon, Gjøvik i Januar 2013. Å jobbe som servitør var forsåvidt en helt OK jobb. Møtte mange trivelige kunder hver dag, og hadde himmelske kollegaer. Kom desverre ikke helt godt overens med måten restaurangen ble styrt. Heller ikke arbeidsavtalen. For å få inn nok penger i den bedriften, måtte en gå på NAV for å søke penger i tillegg.
Så da etter å ha gått ett halvt år uten jobb, skammet jeg meg nesten litt for å si neitakk til Egon, og sluttet der. Men jeg kan ikke gå å bli mer og mer deprimert over en arbeidsplass, når jeg vet jeg igrunn kan finne noe bedre der ute.. Hvor jeg slipper å gå til NAV hver jævla måned.

Akkurat i det jeg var ferdig med oppsigelsestida mi på Egon, så dro jeg til intervju hos min nåværende arbeidsgiver. Vet ikke helt om det kan kalles intervju en gang, for det var så avslappende. Drakk rett og slett kaffe og prata mye skit! :-) Slik mener jeg alle skal ha intervjuene sine.
Så da etter en stund starta jeg opp som ordensvakt her på Gjøvik. Jobben var bare deltid, men bedre avtale enn i restaurant uansett. Det beste med å starte i denne bedriften er menneskene. Jeg har kjempekoselige arbeidskolleger nå og, som faktisk drar med meg ut på byen i helgene. Noe jeg har venta på skulle skje siden jeg flytta til Lillehammer. Jeg får desverre ikke nok timer innenfor dette yrket akkurat her på Gjøvik, så jeg har søkt meg til lignende jobber i Oslo. Bare at der er det 100%, og en annen type vekter.

Det jeg i bunn og grunn skulle frem til med dette innlegget var:

Etter å ha gått arbeidsledig, og fra drittjobb til litt bedre jobb. Fra søking på diverse utdanninger (som jeg aldri får), er jeg drittlei av livet mitt.. Spesielt som det er nå. Jeg har følt meg deppa i noen måneder nå, for jeg aldri oppnår vilja mi. Jeg søker og søker her og der, men.. Det går bare ikke!
De gangene jeg har vært ekstra deprimert om kveldene har jeg kommet frem til det at det er ikke bruk for meg her i verden.. Eller som det og kalles.. Jeg føler meg til overs.

Jeg har kommet frem til at vekter er en stilling jeg trives i. Det er noe jeg kunne ha jobba med dag ut og inn. Men jeg må ha såpass at jeg kan forsørge meg selv.

Det som gjør meg enda mer stressa med dette er, alle andre er kommet så mye lengre enn det jeg har. Jeg sitter fortsatt etter videregående med studiegjeld og ingen fullferdig utdanning som har fått meg i jobb. Jeg sitter her og går på NAV en gang i mnd. hvor jeg får utbetalt 8000,-, hvor ca. halvparten går til husleie og strøm. Resten går til regninger.

Det er kommet til den delen av at, hvis jeg ikke får de 100% stillingene i Oslo, så må jeg flytte tilbake til Nordland.. Noe jeg virkelig ikke vil. Men mamma er lei av å trøste meg over telefon, for at ingenting går min vei.

Sorry for ett langt syteinnlegg. Men jeg vil bare at folk skal vite hvordan jeg egentlig har det. Alt er ikke helt på topp, slik som jeg skulle ønska. Men jeg prøver å se frem. Er og en av grunnene til at jeg er glad jeg skal i militæret i Mars. For da har jeg iværtfall det å se frem til.

Hver gang noe dytter meg under vann, kommer jeg meg alltid opp igjen. Uansett hvor deprimert enn er, så er det bare å ha noe å se frem til..

Det viktigste i mitt liv er å ha noe å glede seg til..

 




 

Slappe dager..

Nå i mellomtiden mens jeg venter på svar fra intervjuet i Oslo, så har jeg ikke en dritt å gjøre. Sitter her hjemme i Hunndalen og er så gira på å få ræva mi tilbake til Oslo igjen.. Men for å gjøre det, må jeg vite at jeg har en jobb der.. Må og være heltid, hvis ikke vet jeg ikke om jeg blir å tjene nok til å bo i Oslo. Menmen.. Håper bare på svar. Følte jo at intervjuet gikk bra, men er litt usikker på om det var mange som søkte eller ikke.. Har nemlig på følelsen at det muligens var en del folk som søkte og har vært på intervju. Heldigvis var vi ikke så mange som hadde erfaring og vekterkurs der, så da er jo sjansene mine litt forhøyna. :)

Så nå, mens jeg venter på svar sitter jeg da her å ser episode etter episode med supernatural, snapper som fy og kjeder ræva av meg. Haha. Har bare lyst å gå i dvale til telefonen ringer fra intervjuet. Menmen! Sånn er det. Får se om jeg finner på noe etterhvert. Skulle jo få svar i løpet av ei uke ca, så det burde jo gå rimelig kjapt. Hihi. Hvis ikke tvinger mamma meg til å flytte nordover igjen, noe jeg ikke har lyst til. At all.

Sånn er livet!

♥ Cheers!


Oppdatert design

Tenkte bare å dele med dere at jeg har fått oppdatert designet litt. Dvs. headeren og bildet mitt på siden. Kan ikke ha samme bildene alt for lenge, jeg forandres jo jeg og. :)

Håper dere liker det, og at det ikke ble for mye Ida. :) Hehe.

Cheers igjen!

 




SAVNER OSLO

Hei alle sammen!

Tenkte bare å fortelle om litt hva som har skjedd, og hva som kommer til å skje. :-)

Jeg har jo store planer om å flytte  til Oslo, hvis jeg får den fengselsbetjentstillingen. I tillegg til at jeg skal på fysiske tester på tirsdag, så skal jeg på jobbintervju på onsdag. Jobbintervjuet er hos ett annet vekterfirma i Oslo. Der har jeg søkt på 100% stilling som sivilvekter. Ettersom at jeg har vekterkurs og bil, så passa den stillingsutlysningen meg utrolig bra.

Jeg er jo og singel igjen, så å flytte for meg selv til Oslo er vel ganske,.. normalt? Kan en si. Så skal kanskje flytte sammen med to venner av meg i Oslo. Blir for det første billigere, og sikkert kjempekoselig. Hvis jeg bare får en heltidsstilling i Oslo, blir det garantert å flytte dit. SAVNER OSLO. Hehe! :-D

 

Håper alle har det fint, og kommenter gjerne hvis dere føler for det.

Cheers!




hits